| | | |

Løkkene som holder meg sammen

En refleksjon om å finne ro, trøst og meg selv gjennom sakte håndarbeid


Det finnes dager jeg ikke føler meg sterk.
Dager hvor kroppen verker.
Hvor energien føles som en historie noen andre lever.
Hvor verden beveger seg for raskt, og pusten ikke henger med.

Et nærbilde av et heklet teppe med blomsterdesign i hvitt og gult, kombinert med blå og grønne nyanser.

På de dagene plukker jeg opp garnet mitt.
Ikke alltid for å fullføre noe.
Ikke for å være produktiv eller imponerende.
Men bare for å begynne.

Løkke for løkke minner hendene mine hjertet mitt på det jeg glemmer:
At jeg er her. Fortsatt skaper. Fortsatt i stand til å forme skjønnhet av det myke.


Jeg trodde lenge at det å skape for meg selv var egoistisk.
At å lage noe “bare fordi det føles godt” ikke var nok.
Men sakte — gjennom sorg, sykdom, begrensninger og stille dager — har jeg lært det motsatte:

Å skape for seg selv er hellig.
Det er en måte å si: “Jeg betyr noe, selv når jeg ikke produserer.”
“Jeg fortjener mykhet, selv når jeg ikke har det bra.”


Heklingen har blitt mer enn en hobby.
Den har blitt rytmen min. Min meditasjon. Min pust når luften føles tung.

Den løser ikke alt.
Men den gir meg noe å holde i
når alt annet føles som for mye.

Så hvis du noen gang har plukket opp garnet for å finne ro,
eller hvis du har heklet gjennom sorg. Eller glede, utmattelse eller håp —
vit at du ikke er alene.

Dette er ikke bare et håndverk.
Det er en livline.
Disse løkkene?
De holder mer enn tråd.
De holder meg.


Med varme og ro,
Bente
Loop of Light


Ønsker du noen dager med refleksjoner, pusteøvelser og tilstedeværelse? Last ned min lille dagbok.
Den inneholder 7 dager og en helgerefleksjon. Du kan bruke den både med og uten håndarbeidet ditt. Og du.. dersom du melder på begge, får du bare et nyhetsbrev. Det inkluderer to gratis e-bøker som jeg håper at du får glede av.

Les mer om:

Hekle og skape

Dagbok og refleksjon

Om meg


Similar Posts